Ulsberget

Denne høyden har i likhet med Ullandhaug et navn som stammer fra den norrøne guden Ull, som var gud for tvekamp og jakt. Krig og ufred er også knyttet til denne toppen både i fortid og andre verdenskrig.

Bygdeborg på Ulsberget tegnet av Svein Olav Joakimsen

Denne høyden har i likhet med Ullandhaug et navn som stammer fra den norrøne guden Ull, som var gud for tvekamp og jakt. Krig og ufred er også knyttet til denne toppen både i fortid og andre verdenskrig. Ulsberget er 75 meter høyt og er en av mange «nuter» på Gausel. I samme område ligger Heddå, Nådlandsberget og Eikeberget. Med sine bratte skrenter var Ulsberget et ypperlig sted for ei bygdeborg.
Forsvarsverk var det også under andre verdenskrig, da for å forsvare flyplassene på Forus og Sola. Rester etter dette er fortsatt synlig mot toppen. Bygdeborga var lenge ukjent for Stavanger museum, men lokale folk kjente til den. Barn har i uminnelige tider lekt der i huler og skrenter.
Like i nærheten av Ulsberget bodde gårdbruker Sigvart Boganes (1881–1943). Han kjøpte seg et utmarkstykke på Gausel i 1903. Bruket han hadde kjøpt med navnet Slettestrand, lå like sør for Frøystad gård og er i dag industriområde. Sigvart gjorde et godt dyrkningsarbeid og forvandlet utmarka til en fin gård. Han må ha vært historieinteressert, for under arbeidet på åkrene gjorde han flere funn av gjenstander fra steinalderen. Det var steinøkser av ulike typer, som ble gitt til Stavanger museum. I 1936 gav han også en samling av 21 flintstykker til muséet.
Våren 1937 kontaktet Sigvart Boganes igjen muséet. Han kjente til det som antakelig var rester av en bygdeborg ute på Gausel, og i tillegg ville han vise en hustuft og en gravhaug på Boganes.

Registrering av bygdeborga

Ulsberget i 1932, med travløp på Forus travbane i forgrunnen. Foto: Stavanger byarkiv

I slutten av mars 1937 reiste daværende direktør ved Stavanger Museum Jan Petersen ut til Gausel. Han kunne bekrefte at det var en bygdeborg Sigvart Boganes hadde påvist. Den lå på fjellet Ulsberget, ikke langt fra Travbanen på vestsiden av hovedveien. Fjellet hadde vært utbygd med en omkring 30 meter lang mur og var ellers meget vanskelig å komme opp på. I det hele fremsto det som et typisk bilde av en bygdeborg. Det var og rester av en inngang i muren, her var det flate steiner i bunnen. Oppe på fjellet var det en stor flate, men det var ikke rester etter en hustuft der.
Sigvart Boganes fortalte at stedet var vel kjent, og han synes at det var merkelig at det ikke var kommet til museets kunnskap før nå. Flere kulturminner i dette området ble registrert av konservator Helliesen i 1901, men av ukjente årsaker var ikke bygdeborga kommet med.
Bygdeborga er trolig fra eldre jernalder, ca. 500 år e.Kr. Det er også ei bygdeborg på Jåttånuten, og det var ikke uvanlig at slike bygdeborger lå i nærheten av hverandre.

Mosegrodde steiner fra det som kan være fra den sammenraste muren på 30 meter, som dekket dalsøkket. Foto: Jostein Jåtten, 2021

Bygdeborgas funksjon
Borgplatået på Ulsberget er større enn på Jåttånuten, målene er om lag 175 x 125 meter. Det deles i to av et dalsøkk i sydvestlig retning med en del myrete partier, der det var mulig å finne vann. Berget går bratt opp på alle kanter unntatt i vest – sørvest der en mur stenger. Det er fremdeles mulig å se en del mosegrodde steiner fra muren over dalsøkket.

Bygdeborgene kan ha hatt flere funksjoner
De kan ha vært tilfluktssted for de store gårdene i området, Forus, Godeset og Gausel. En annen tolkning er at de som hadde tilhold på borgen, brukte som utkikkspost og kunne brenne varde for å varsle andre. Dette var mulig fordi det er fri sikt mellom mange topper med bygdeborger. Fra Jåttånuten var det fri sikt til bygdeborga på Ytraberget ved Hafrsfjord og til bygdeborga på Ulsberget. Disse borgene inngår i en samling av ni anlegg på nordre del av Jæren. De er lokalisert mellom havet i vest og Høgsfjorden i øst. Hafrsfjord og Gandsfjorden er de viktigste innfartsårene til Jæren nordfra, og på de smale landtungene mellom fjorden ligger borgene. Det kan se ut som de danner en forsvarslinje mot nord.

Tysk kanonstilling

Tysk mannskap på et Flak kanonstilling på Ulsberget. Foto: Militærhistorisk Forening Rogaland, MHFR

Ammunisjon og forsyninger ble fraktet opp på Ulsberget med en taubane på østsiden. Foto: Militærhistorisk Forening Rogaland, MHFR

Umiddelbart etter at Norge var okkupert i april 1940, gikk tyskerne i gang med å bygge flyplass på Stokkavassbotnen. Forus flyplass var ment som et strategisk alternativ til flyplassen på Sola, som i en krigssituasjon lå utsatt til. Britiske marinefartøy lå i begynnelsen av okkupasjonen utenfor kysten og beskjøt plassen med grovkalibret skyts. Forus flyplass bestod av tre rullebaner i betong, en hovedbane nordvest-sørøst og to mindre på tvers av denne. Tre store vedlikeholdshangarer ble bygget i forbindelse med rullebanene. Mesteparten av flyplassen sto ferdig i 1941.
Flyplassområdet var godt beskyttet mot angrep fra luften. Tunge antiluftskytsbatteri var plassert langs periferien av flyplassområdene på Forus og Sola. I tillegg var det ved jevne mellomrom plassert lett luftvernartilleri mellom de tunge batteriene.
På Ulsberget var det plassert en lett antiluftskytsstilling, med 2 x 2 cm Flak (Flak er tysk forkortelse for Flugabwehr-Kanone, luftvernkanon), som en del av forsvaret av flyplassen på Forus. Maskingevær-stillinger for nærforsvar var det også her, i tillegg til brakker for Flakmannskapet. En tilsvarende stilling var det på Jåttåhaugen. Mannskapet på en slik stilling bestod vanligvis av fire eller fem mann. En observatør var utstyrt med en stereoskopisk avstandsmåler som ble brukt til å måle avstanden fra kanonen til målet. Ved kontinuerlig å opplyse om avstand kunne skytteren kompensere for flyets fart ved å sikte et stykke foran flyet. I tillegg var det som regel enda en observatør med kikkert. Det var også en eller to soldater som skulle bære fram riktig type ammunisjon og bytte magasiner i kanonen. Ammunisjon og forsyninger ble fraktet opp på Ulsberget med en taubane på østsiden.
I dag er det få spor etter de tyske kanonstillingene på toppen av Ulsberget. Flere stier danner et fint turområde, der det er flott utsikt mot Forus og Gandsfjorden.

Kilde:
Jåtten, Jostein: Ulsberget – bygdeborg og tyske kanonstillinger, Jåttå og Hinna historielag årbok 11, 2021