Vi har flere ganger skrevet om selvbiografien i årbøkene våre, både større og mindre fortellinger om ungdom og oppvekst og om selve det å skrive selvbiografi.
Vi har flere ganger skrevet om selvbiografien i årbøkene våre, både større og mindre fortellinger om ungdom og oppvekst og om selve det å skrive selvbiografi. Kanskje holder noen i historielaget seg borte fra å skrive om seg selv ut fra frykten å bli oppfattet som selvopptatte, kanskje jålete og selvdyrkende. Men dette er misforståelse. Fortellinger om eget liv er kanskje den beste lokalhistorien, den fortellingen som mange kan kjenne seg igjen i. Fortellingen om vanligfolk – deg og meg – er blant det som skiller lokalhistorien i «gamle dager» fra den moderne lokalhistorien.
Denne artikkelen er min fortelling om å være barn på Forus i 1950-årene – og som jeg deler med de fleste barn i bydelen, faktisk i store deler av Norge, selv om stedene har andre navn enn der jeg befant meg.