«Skidbryggå» i Jåttåvågen

Blant Jåttåbøndene var det mange som hovedsakelig dyrket grønnsaker. Behovet for husdyr og forproduksjon var mindre. Det dyrkbare areal til grønnsaker medførte stort behov for gjødsel til jordene.

«Skidbryggå» i Jåttåvågen der en jekt ligger og venter. Tegning av Svein Olav Joakimsen

Vår tids Jåttåvågen som symboliserer velstand og makt med Viking stadion, høyblokker, bedrifter, butikker, idrettsarena, togholdeplass, dobbeltspor og Jåttåvågen videregående skole. Vågen står der i tre, glass og betong, hundrevis av boliger, det skjeve tårn og en moderne båthavn. Fra 1970-tallet og frem til årtusenskiftet var vågen arnestedet for bygging av verdens største betongplattformer, Condeepene, skapt av arbeiderne til Norwegian Contractors. Jåttåvågen var utseilingsstedet for offshoreindustrien med olje og gassutvinning i Nordsjøen.

Forestill deg nå at du tar på deg historiske «briller» og blir med på en tidsreise over hundre år tilbake i tid, da hverdagen på Jåttå var preget av slit, nøysomhet og gjenbruk. Du står i Jåttåvågen på en brygge og venter på båten. Du nøler kanskje ved begrepet «Skidbryggå»? Men den vesle bryggen ytterst ute mot Gandsfjorden overvåket en høyst nødvendig virksomhet for datidens bondestand, og forteller et stykke lokalhistorie.
Blant Jåttåbønder på den tiden var det mange som hovedsakelig dyrket grønnsaker. Behovet for husdyr og forproduksjon var mindre. Det dyrkbare areal til grønnsaker medførte stort behov for gjødsel til jordene. Anskaffelse av kunstgjødsel var en dyr affære, og midlene de hadde til rådighet måtte drøyes så godt som mulig. Avfallet fra Stavangerregionen var ikke tilstrekkelig til å dekke Jåttåbøndenes behov for gjødsel. Derfor vendte de blikket nordover til Bergen hvor de inngikk avtaler om tilførsel av «Bergens-hevd»! Hva var denne «Bergens-hevdå», og hvordan ble den fraktet til landsbygda på Jåttå?

Med hest og luffe i nattens mulm og mørke

Nattmenn kaltes gjerne de kommunale renholdsarbeidere som hadde som oppgave å tømme kaggedoene, en virksomhet som helst foregikk nattestider. Illustrasjon av P.G. Halvorsen

Ved inngangen til 1900-tallet og i tidligere tider var vannklosett et ukjent fenomen. I byene så vel som på landsbygda benyttet vanlige husstander og gårdsbruk utedo eller latriner på gårdsplassen. I 1881 ble tømming av gjødsel i Bergens bystrøk en oppgave for den kommunale renovasjon. I det organiserte arbeidet til oppsamling av gjødsel ble det benyttet kagger av tre på 70 liter. Renovasjonsarbeidet skulle utføres regelmessig hver 14. natt. De kommunale renovatørene ble på folkemunne kalt nattmenn.
Fra Bergen kom det jekter som fraktet denne ettertraktede resursen til bøndene i Rogaland. Dette ble kalt for pudrett-farten.

«Jaattens Gjødselskompagni»

Annonse Vestlands-posten 1889

«Jaattens Gjødselskompagni» ble etablert i 1889 av en rekke Jåttåbønder. De hadde avtale med «Bergen Gjødselskompagni» om levering av hevd. Medlemmene hadde egne tønner som hevden ble fraktet i. Gamle sirupstønner eller parafintønner ble benyttet. Ifølge reglementet var hvert medlem forpliktet til å hente tønnene enten de var fulle eller halvfulle hver gang skuta fra Bergen med den eiendommelige lasten la inn til «Skidbryggå». Betaling til skipperen skulle skje umiddelbart etter avhenting av tønnene.
Hver gang bøndene hadde hentet sine tønner på «Skidbryggå», ble tønnene fraktet med hest og kjerre til gårdsbrukene. Med spade og greip ble innholdet i tønnene spredd utover åkrene til gjødsling før såing av grønnsaker fant sted.
Årsmøtet i januar 1902 vedtok at laget skiftet navn til «Jaatuns Hevdalag».

Hevdafartens opphør
I juni 1909 mottok laget et tilbud fra et kompani i Bergen som ville føre «hevd» på visse vilkår. Da svært få av lagets medlemmer møtte frem, ble intet vedtak gjort om dette. Kravet om det høye tønneantallet pr overfart lot seg vanskelig gjennomføre, og virksomheten opphørte, fordi det ikke medførte lønnsomhet å opprettholde trafikken. På siste årsmøte 19. januar 1910 på «Idun», vedtok forsamlingen å legge ned hevdalaget, og lagets kapital ble utbetalt til medlemmene. Epoken med skipstransport av «Bergens-hevd» var dermed avsluttet.

Området blir fylt ut
I 1984 søke Norwegian Contractors om å utvide området der de hadde drevet med bygging av betongplattformer siden 1972. Strandlinjen med «Skidbryggå» og båtstøer ønsket de å gjøre om til en avlastnings kai. I 1985 startet arbeidet med å fylle ut området, med masse fra en ny byggedokk. Dette var masse fra dokken der Gullfaks C skulle bygges. Gullfaks C er verdens tyngste oljeplattform som er flyttet av mennesker.

Jåttåvågen på 1970 tallet. «Skidbryggå» er steinbrygga som ligger lengst ut mot fjorden. Foto: Jostein Jåtten

Kilde:
Olsen, Bente Gro, Historisk tilbakeblikk på «Skidbryggå» i Jåttåvågen, Jåttå og hinna historielag
årbok 1, 2011

Stavanger byleksikon.