Kunstmaleren Bernhard Hinna
John Bernhard Jonassen Hinna ble født i 1871, og han døde i 1951. Han var norsk maler som fikk sin kunstneriske utdanning hos Kristian Zahrtmann i København i 1893, 1894 og 1899. Han var også elev av Henri Matisse i 1910.
Tegning: Svein Olav Joakimsen
John Bernhard Jonassen Hinna ble født i 1871, og han døde i 1951. Han var norsk maler som fikk sin kunstneriske utdanning hos Kristian Zahrtmann i København i 1893, 1894 og 1899. Han var også elev av Henri Matisse i 1910. Bernhard Hinna skildret først og fremst Jærnaturen i 1890-årenes stemningssøkende, varme koloritt. Nasjonalgalleriet i Oslo eier hans maleri «Torvmyr på Jæren». Bernhard Hinna var odelsgutt og drev gården på Hinna samtidig med å være kunstner.
Barne- og ungdomsår
Fremst: Jonas jr., Jonas, Elisabeth, Karl, Karen Elisabeth, Gunvald
Bak: John Bernhard, Cecilie, Jørgine, Askel. Foto: I pribvat eie
Bernhard Hinna kom til verden på gården Hinna den 11. juni 1871. Han var eldst i en søskenflokk på ni – fem gutter og fire jenter. Gården de vokste opp på var ganske stor - som omfattet blant annet store deler av Sørmarka. Nå er Motorveien kommet ganske tett opp til gårdshuset. Men huset er renovert og bebodd av et av oldebarna hans. Far til Bernhard Hinna, Jonas, var en sterk personlighet. Han var en nær venn av Arne Garborg. De hadde flittig brevveksling gjennom flere år hvor de særlig drøftet religiøse spørsmål. Han viste større forståelse for Bernhards spesielle evner enn det som var vanlig på den tiden. Han lot ham få gå på «Major Storms private middelskole» i Stavanger, der den oppvakte og lettlærte gutten fikk mer ut av undervisningen enn de fleste av kameratene. Det var tegning og maling som opptok ham mest, og han begynte på Stavanger Tekniske Aftenskole med undervisning av billedhoggeren Valentin Kielland. Senere gikk han i lære hos marinemaleren Johan Jacob Bennetter fra Sola. Stavangers store forfatter Alexander Kielland var også blant dem som tidlig oppdaget talentet til den unge maleren.
Maleren Eilif Petersen, som også så hans talent, åpnet veien for videre utdannelse ved å formidle plass ved Kristian Zahrtmanns malerskole i København, hvor Bernhard Hinna hadde tre opphold på 1890-tallet. Hit reiste de fleste norske malere på den tiden for å få sin grunnutdannelse. Zahrtmann var i stor grad bundet opp til dansk, romantisk tradisjon, og i tillegg hadde han sin store beundring for Italia og italiensk kunst. Bernhard Hinna trivdes godt hos Zahrtmann, lærerens teknikk, palett og robuste uttrykksmetode har nok passet ham. Læretiden i København og samværet med andre norske kunstnere var en viktig tid for den unge Bernhard.
Kunstnerkarriere
«Vårsol», 1904. © Bernhard Hinna/BONO –2015
Karrieren ble sannsynligvis unnfanget da den unge Hinna fikk se marinemaleren Bennetter dra forbi med hest og vogn med malerier i lasten. Han klatret opp i et tre for å se hvordan maleriene så ut. Bernhard Hinna var en dyktig portrettmaler; han klarte å få frem en slående likhet med sine modeller. Han var også interiørmaler, men aller mest kjent ble han for sine tolkninger av Jærens natur. Han valgte seg gjerne motiver fra dagligdagse situasjoner: Mennesker i arbeid, på gården, ute og inne, bakteppet var ofte landskapet og fargene i det jærske lyset. Han var på mange måter en naturalist, påvirket av både Zahrtmann og malere som Christian Krogh. Han var en mester i å fange de forskjellige stemninger i Jærlandskapet, og gården på Hinna ga ham mange motiver som ble gjengitt til ulike årstider.
«Stenbrytere», 1893 / 1894. © Bernhard Hinna/BONO – 2015
Sin første utstilling hadde han i Josephinestiftelsens lokaler i Kongsgata. Han var representert med bare to bilder, ett fra Suldal og ett fra Boganes. Men ikke lenge etter stilte han ut igjen, denne gangen i Kunstforeningens nye lokaler i Stavanger museum. Flere uttrykk denne gang; Stilleben, figurer og landskap. Ett av bildene het «Stenbrytere». Det viser to menn som er i ferd med å bore minehull i steiner. Den ene sitter og slår med stor kraft. Det er djervt og dristig malt etter datidens kriterier. Hardt arbeidende mennesker var et uvant radikalt motiv, og bildet vakte betydelig oppsikt. «Stenbrytere» var det første maleri Bernhard Hinna sendte til Statens Kunstutstilling (nå Høstutstillingen) i 1895.
Familieliv
I 1908 giftet han seg med Regine Todnem, datter av en gårdbruker i Høyland. De fikk etter hvert fem barn, fire gutter og en pike. Regine Hinna var en dyktig kvinne. Det var hun som styrte med finansene og trivialiteter som betaling av skatt og lignende. Det befattet ikke kunstneren seg med. Et visst konservativt drag hadde han i sitt vesen, han likte det vante, og han ville ikke ha store endringer i tilværelsen. Det stod for eksempel et kjempestort lerketretett inntil huset som ikke var bra for taket. Men treet var plantet av Bernhard Hinnas mor den gang hun flyttet inn der, og det måtte ikke røres så lenge han levde!
Gardshuset på Hinna. Foto i privat eie.
Sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris i 1900
Maleriet «Myrlænde» ble første gang utstilt i 1899 i Stavanger Kunstforening med tittelen «Lyngmyr». Dette maleriet innbrakte Hinna en sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris i 1900 som eneste norske maler. Både i 1900 og i 1901 mottok han Statens kunstnerstipend. Dermed ble det mulig for ham å reise.
«Myrlænde», Nasjonalgalleriet i Oslo, 1899. © Bernhard Hinna/BONO – 2015
Utdannelse i Paris
Berhard Hinna. Foto: Waldemar Eide, omkring 1910
I 1900 var han elev ved Academie Julian i Paris, et populært lærested «særlig for damer og utlendinger, spesielt amerikanere». Her traff han blant annet Nicolai Astrup som han brevvekslet med i flere år. Året etter dro han til Italia. Maleriene fra Frankrike og Italia framstår som eksotiske innslag i hans produksjon.
Henri Matisse åpnet i 1908 en malerskole i Paris. Våren 1908 ble Jean Heiberg hans elev. Han fikk etter hvert med seg flere norske kunstnere. I alt 13 – 14 nordmenn var for kort eller lang tid elever her i de fem årene Matisse underviste. Bernhard Hinna var elev av Henri Matisse, fra januar til april 1910. På Høstutstillingen 1910 debuterte Bernhard Hinna som Matisse-elev. Til sammen var 8 av elevene med, og Hinna deltok med tre lerreter.
Kunstnerkarriæren fortsetter
Etter oppholdet i Paris deltok han på en viktig internasjonal utstilling i Roma med to arbeider. Ett av dem var «Stenbrytere». I 1911 deltok han på kollektivutstillinger i Stockholm og Helsinki. Han var en av de første nordmenn som solgte bilder i disse byene. I årene 1910 til omkring 1920 malte Bernhard Hinna noen av de som regnes for hans beste bilder. Hjemme var han en avholdt og anerkjent maler. Folk kjøpte gjerne malerier av ham.
Bernhard Hinna fikk som de fleste kunstnere også oppleve motbør. Nye yngre kunstnere med andre ideer dukket etter hvert opp og konkurrerte med de eldre om plassen på utstillingene.
De siste årene
Den siste utstillingen hadde han i Kunstforeningen i 1946. Alle bilder på denne utstillingen var i kunstnerens eller i privat eie i Stavanger og Sandnes. Da han fylte 80 år, var han fremdeles frisk og rørig. Han fulgte med i alt, og han hadde planer om å bruke pensel og palett ennå en tid. Men så ble han utsatt for et uhell. Han falt og brakk lårbenet, det tiltrådte komplikasjoner, og en dag i november 1951 var det slutt. Rogaland Kunstmuseum hadde en retrospektiv Bernhard Hinna utstilling i oktober og november 1997.
Kilder:
Kunstmaleren Bernhard Hinna, årbok 5.