Kornmagasinet

1. verdenskrig førte til matrasjonering i Norge. Det var behov for å etablere lagre for kritiske matvarer. Med dette som bakgrunn ble bl.a. Jærens kornsamlag stiftet i 1918. Et hovedmål var å få bygd et kornmagasin på Nord-Jæren.

Kornmagasinet. Tegnet av Svein Olav Joakimsen.

Jærens kornsamlag ble stiftet i 1918. Medlemmene var kornbønder som hadde en aksje for hvert 10 mål korn. I 1918 kjøpte samlaget sammen med Statens kornmagasin, tomt av gnr. 13, br. 10. I 1919 sto kornmagasinet ferdig. Det var en seksetasjes bygning i jugendstil.

Det første året, 1919, var et uheldig år for bedriften. Det var meldt inn ca. 1100 tonn korn, men utover senhøsten kom det inn bortimot 2500 tonn som også hadde stort vanninnhold. Det viste seg vanskelig å håndtere så mye korn, og på nyåret 1920 gikk det varmgang i kornet. Muggsoppen gjorde at det ikke kunne brukes til folkemat, men måtte gå til dyrefor.

I 1920 ble Sam Aasland tilsatt som styrer. Etter hans død i 1944, overtok Kristoffer Nygard. Jeg vet ikke hvor mange fast ansatte det var fra begynnelsen, men i 1936 kom det klage fra de 4 eldste (Jon D. Carlsen, Karsten Garborg, Peder Larsen og Kåre Knutsen) på at de sist ansatte fikk like høy lønn, 1 krone timen, som de eldste. Resultatet ble at de sist ansatte måtte nøye seg med 80 øre timen. I 1936 var arbeiderne organiserte, og de fikk da 1,20 kr./time. Året etter kom lønnsoppgjøret opp i 1,40 kr., men driftslederen nektet. Det så ut til å gå mot streik midt i høstmottaket, men etter mekling kom de til enighet, og 1,40 kr ble timelønna til etter krigen.

Kornmagasinet var lenge den største arbeidsplassen på Forus med 10-12 helårs arbeidsplasser, og noen sesongarbeidsplasser høst og vinter. Det passet godt for stedets bondesønner som trengte å tjene noen kroner i vinterhalvåret.

Kornmagasinet sett fra Gandsfjorden. Til venstre for kornmagasinet styrerboligen og en driftsbygning til forsøksgården. Nederst til venstre styrerboligen til kornmagasinet. (Foto: Stavanger byrarkiv, 1955)

I 1939 kjøpte Statens kornforretning opp kornsamlagets eierandel i anlegget. Kornsamlaget fortsatte driften. Samtidig ble det bygget en stor silo og kaianlegg med transportband opp til siloen. Omtrent på samme tid kjøpte Statens kornforretning en sommerbolig nær kornmagasinet og bygget den om til bolig for den lokale styreren av Statens kornforretning, Hans E. Hognestad.

Under krigen gikk driften som normalt. 10. april 1940 satte tyskerne et langt tog av godsvogner inn på sidesporet til kornmagasinet. Et par dager senere kom ryktet om at engelske fly ville bombe toget, og alle måtte rømme fra Forus. Det var vår «panikkdag».

Jeg kan ikke huske at det var så stor trafikk med korn den gangen. Kornet kom mer jevnt fordelt utover høsten og vinteren, først i sekker på hestekjerrer, senere dels på bil. I 60-årene, da skurtreskeren var kommet i bruk, kunne det om morgenen stå kø av traktorer med korn løst i tilhengere i opptil et par hundre meter. Særlig ille var det når det kom et par godværsdager i en våt høst. Da gikk skurtreskerne til langt på natt.

I 1952 ble Jæren kornsamlag fusjonert med Rogaland felleskjøp. I 1956 ble det satt opp en liten mølle, og i 1960 ble det bygget en ny silo, enda større enn den første.

I 1995 solgte Statkorn, tidligere Statens kornforretning, hele anlegget til Fiskå Mølle, som fortsatte å ta imot korn til og med 2009. Omtrent på den tid ble kaien bygget ut slik at den kunne ta imot en større båt. Nå kan det komme to båter samme dag. Det hender at en båt må ligge på fjorden en times tid og vente på plass. Mye av det som kommer, er storsekker med gjødsel, veisalt og kalk i bulk og iblant svære papirruller som visstnok lagres for avisene.

Båt losser avispapir ved kaien til Kornmagasinet. Foto: Inge B. Forus, 2014

Jeg vet at velforeningen på Forus har klaget på støy fra kaien og stor trailertrafikk. Foreningen oppgir at det er ca. 100 skipsanløp hvert år, og at det fraktes over 60 000 tonn med båt. Mesteparten går videre med trailer.

Foruten lager for gjødsel, kalk og avispapir, fins det et oljeservicefirma, et kaffebrenneri der det gamle fyrrommet var, og et kunstneratelier i tredje etasje. Arkeologisk museum har lagerplass i fjerde etasje, og det er også lager for arbeidstøy. Nå er «Ryggjastabburet» som det blir kalt, en del av kulturminnene i kommunen. På et forslag til boligutbygging i området til slakteriet og siloene ser jeg at bygningen til det gamle kornmagasinet er bevart.

Kilde:
Forus, Inge B: Kornmagasinet på Forus, Årbok 4