Hindal gård

Hindal gård med sine vakre bygninger, sitt fordums lysthus, fontene, parkanlegg med små elveløp, romantiske stier og dunkle grotter har vært i samme slekt sitt eie i 224 år.

Hindal gård. Tegning: Svein Olav Joakimsen

20. mars 1801 kjøpte kjøpmann og skipsreder Helmich Gabrielsen Hindal gård av Lauritz Smith Pettersen von Fyhren for til sammen 1470 riksdaler. Lauritz bror Henrich Pettersen von Fyhren hadde benyttet Hindal som lyststed allerede i 1790-årene.

Det velstående borgerskapet i Stavanger hadde råd til å kjøpe ferieeiendommer på landet i første halvdel av 1800-tallet. Apoteker Christian Magnus Zetlitzt kjøpte i 1801 en parsell av matrikkelgården Auglend hvor han bygde en gård han kalte Christianslyst. Kjøpmann Hans Gabriel Buckholm Sundt fikk i 1809 kjøpe et landområde av Zetlizt som han kalte Mariero fordi hans to koner begge het Marie. Landstedene ble kalt lystgårder hvor familiene dyrket landslivets gleder om sommeren, og selve gårdsdriften ble på årsbasis forsørget av forpaktere. Dette gjaldt også Hindal gård for familien Gabrielsens helårshjem var i Nedre Strandgate 13 like ved dagens Stavanger Sjøfartsmuseum.

Behovet for å komme ut på landet til frisk luft, rent vann og god plass var en av grunnene til at borgerskapet skaffet seg eiendommer langs Postveien – også kalt den Vestlandske Hovedvei som ble anlagt i 1790-årene. Veien førte sørover til Jærens bønder og befolkningen på Sørlandet.

Portrett av Karen Laurentia Helliesen og statshauptmann Ole Helliesen. Ukjent maler, ukjent år Privat eie: Aase Tofte, Hindal gård

I april 1822 giftet Karen Laurentia Gabrielsen (21 år) seg med kjøpmann og skipsreder Ole Helliesen som var født i juli 1795. Hennes foreldre Helmich Gabrielsen og Martha Christensdatter startet 14. oktober 1825 skifte med alle sine fem barn. Karen Laurentia og Ole Helliesen arvet gården Hindal i dette skiftet. Eiendomsgrensene strakte seg fra omtrent der Hinna jernbanestasjon ble anlagt i 1878 og helt nord til Mariero. Grensen ellers var landeveien på en kant og Gandsfjorden på den andre kanten. Ole Helliesen ble etter hvert sjef for farens skipsrederfirma «Helliesen & CO» sammen med sine to skipskapteinbrødre Tor og Knut Helliesen. Ole representerte Stavanger på Stortinget i 1830 – 1832. Fra 1836 ble han ansatt som byens stadshauptmann frem til 1849. Han hadde også ansvar for ledelsen av Borgervæpningen som var byens forsvarsstyrke. Etter formannskapslovene av 1837 ble han byens andre ordfører i 1839.

Ole Helliesen og Karen Laurentia var begge interessert i gartnervirksomhet. De dyrket opp utmarka på Hindal samtidig som de kjøpte opp jord fra naboene omkring Hindal. Karen Laurentia anla en blomsterhage med park og en vakker fontene som var importert fra Italia. Fontenen veltet under en kraftig storm i 1930. Hun fikk innført fremmede trær og busker fra utlandet. Hun plantet løvtrær som ask, bjørk og bøk. I 1840-årene bygde de et av områdets fineste lysthus som i stil var typisk for sin tid, og opprinnelig bygd som et lite gavlhus i rokokko. Tjenerboligen ble oppført ved siden av hovedbygningen som ble reist i senempire mellom 1845 og 1850.

Grotten «Helmichs Minde» på Hindal gård

Overfor gårdsbygningene sørget Karen Laurentia for oppførelsen av en paviljong og en grotte nede i Lunden som ble kalt «Helmichs Minde». Den var halvveis gravd ned i bakken, men synlig i fronten med to vinduer og tegltekt tak. På forsommeren var grotten omringet av kransliljer i blomst. Noen tiår senere ble den revet ned av sønnesønnen Karl Laurentius Helliesen. Hindalsdammen ble laget kunstig for å skaffe kraft til maskineriet på gården. Ekteparets sønn Ole Helmich Gabrielsen født i 1833 hadde arvet foreldrenes interesse for å utvikle anlegget på Hindal. Han giftet seg med Sophie Nicoline Gjør som var født i Telemark i 1834. Paret fikk tre sønner hvor Karl Laurentius Helliesen var yngst og født i 1863. Familien bodde i Nedre Strandgate 25 i 1865.

Hindal gård, 1866. Maleri Lars Hertervig. Wikimedia Commons

I 1855 hadde Ole Helmich startet den første planteskolen i Rogaland. Fra Hamburg kjøpte han 2000 lerketrær som han plantet på Hindal. Tusenvis av norsk furu og furutrær fra Østerrike, veimutsfuru, rødgran, hvitgran, edelgran, bjørk, ask, alm, lønn og bøk ble plantet under hans ledelse. Hindalskogen står fremdeles som et minnesmerke over hans virksomhet. Da foreldrene var døde flyttet Ole Helmich Helliesen ut til Hindal for godt i 1883.

Valborg og Karl Laurentius Helliesen

Yngstesønnen Karl Laurentius Helliesen ble arvtakeren til Hindal. Han tok landbrukshøyskolen på Ås i 1890. I voksen alder hadde han mange verv i forskjellige Stavangerfirma. I årene 1914 – 1916 var han ordfører i Hetland kommune. Sammen med sin første kone Helene Wilhelmine Jessen født i 1856, fikk paret tre barn. Lina Gjør Helliesen kom til verden i juni 1891, Frida Helliesen i mai 1893 og Ole Helmich Helliesen ble født i november 1894. Barnas mor døde kort tid etter den siste fødselen. Det ble vanskelige år for småbarnsfaren og enkemannen frem til han giftet seg med Valborg Falchenberg Mårud, født i januar 1858 i Halden, og det ble stabile forhold for både barn og voksne. Karl Laurentius og Valborg Helliesen var sosialt engasjerte, og de var med i etableringen av Frue Gamlehjem, deltok i styret til Hetland kommunegård og Hinna barnehjem. I tillegg til engasjementer i næringsliv og offentlig liv mestret Karl Laurentius å gjøre gården Hindal til et mønsterbruk. Han hadde god hjelp av en forpakter som bodde i forpakterboligen med sin familie.

Hindal gård. (Widerøefoto / Stavanger Byarkiv)

I 1904 solgte Karl Laurentius Helliesen til murmester Asbjørn Ellingsen alt areal nord for Stasjonsveien og helt til grensen mot Mariero. Til murmester Ellingsen medgikk også hele Vaulen. Han solgte også en del villatomter i skogen nedover mot Hinna stasjon.

Om vinteren var det ball på Hindal gård, og familiemedlemmer fra Stavanger ble kjørt i landauer ut til gården på landet. På den tid hadde de kokke, to hushjelper, en gartner og en gårdsgutt på Hindal. Stabburet var oppbevaringsplass for spekemat, saltet kjøtt, mel, gryn og annet. I steinhuset ble det vasket klær hver sjette uke. Flere kjente personligheter fra Stavanger gjestet Hindal, blant annet Alexander Kielland, Køhler, Petersen, Bjelland og veversken Frida Hansen.

Av de tre barna til Karl Laurentius ble det datteren Frida Helliesen med sin gartnerbakgrunn fra Danmark og England som var mest kvalifisert til å overta Hindal. I mange år drev Karl og Frida gården sammen. Karl var en dyktig rytter, og Frida arvet interessen for hester. Hun ble Norges første kvinnelige travkjører, og hun vant mange premier i løpet av karrieren. Da Karl døde i 1943 overtok hun gården alene. Men hun var aldri gift og fikk ikke egne arvinger.

Eldste datter til Karl L. Helliesen, Lina som via ekteskap het Gunnerus til etternavn, var medarving til å overta Hindal. Det ble hennes datter Aase som var gift Tofte til etternavn som i 1952 kom med tre barn og flyttelass fra Østlandet. Hun var nyskilt fra sin mann Tor Tofte som var gårdbruker på Bjølstad gård i Heidal i Gudbrandsdalen. De tre barna til Aase og Tor Tofte var Tor som ble født i 1942, Bjørg i 1943 og yngstemann Steinar som ble født i 1945.

Det var hestene og hundene som virket tiltrekkende på Aase Tofte til å overta Hindal. Hun bygde opp Hindal kennel som opprinnelig var hønsehus, og hestene fikk plass i fjøsbygningen og uthusene. Hundepensjonatet kunne ta opptil 120 hunder. På midten av 1960-tallet tok ridesporten seg opp. Da måtte travhestene vike plassen for ridehester. På 1980-tallet ble Hindal Ryttersportklubb startet, og det ble avholdt to ridestevner årlig.

Aase Tofte sørget for en omfattende restaurering av de gamle gårdsbygningene. Stuene ble beholde mest mulig i opprinnelig stil. Gamle møbler og lamper ble hentet fra loftet, restaurert og plassert i våningshusene. Stabburet ble rytterstue, og torvhuset og steinhuset står fremdeles. Ved årtusenskiftet var det pensjon for både hester, hunder og katter på gården. Nå var det bare 52 mål igjen av Hindal gård.

Hovedansvaret for Hindal gård ble overført til Aases barnebarn Tor Tofte som vil bevare gårdsanlegget for fremtiden. Hindal gård er nå en av de gamle patrisier-eiendommene her i området som ennå er i behold. Den er et minne om naturromantikkens epoke på Sørvestlandet. Gårdsanlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2018.

Hindal gård, 2025. Foto: Jonas Haar Friestad.

Kilde:
Olsen, Bente Gro Historien om Hindal gård, Årbok 3