Giljes smijernsverksted

«Nå vil jeg synge smedens sang ved smia står han dagen lang»... slik inngikk denne visa i min barndoms sangtradisjon. Klangen fra flere smier i virksomhet var en del av næringslivet på Hinna i gamle dager.

Enok T Giljes smijernsverksted, tegning Svein Olv Joakimsen.

I Grannesveien var to smier i drift. Kluges smie lå i krysset mellom Gamleveien og Grannesveien. Kjører du opp Grannesveien mot Hinna gravlund, vil du på sørsiden av Grannesveien observere den lille vakre bygningen i murstein inne i hagen til Gilje gård. I over førti år kunne man her høre klangen fra Enok T Giljes smijernsverksted.

Thore Andreas Enoksen Gilje fikk kjøpe gården av Randolf R. Hinna i 1914, og smiebygningen inngikk i skjøtet som ble tinglyst første nyttårsdag dette året. Thore var født i 1879 på gården Gilje i Forsand. Faren, Enok Enoksen Gilje, drev gården sammen med sine fire sønner, hvor Thore var den nest yngste. Ifølge folketellingen for Forsand 1900 står han oppført som tjenesteguttarbeider» hjemme på farsgården.

Enok T. Giljes smijernsverksted i hagen til Gilje gård og gartneri. Foto i privat eie: Gunnar Brigt Gilje. Bilde tatt ca 1995.

Oppvekst med gårdsarbeid og kunnskaper om gårdsdrift medførte lengsel etter å drive eget gårdsbruk for Thore Enoksen Gilje. Da han omsider endelig fikk skjøte på gården ved Grannesveien, var han og ektefellen Hanna, født Rettedal, blitt småbarnsforeldre.

Det første barnet var datteren Margit født i 1912. Rasmus kom til verden i 1915, og yngstebarnet Elisa i 1917. EnokT. Gilje ble født 22.desember 1913, og siden odelsretten den gang var forbeholdt eldste sønn på gården, ble det han som overtok hovedansvaret for gårdsdriften i 1946. Lillebror Rasmus var i alle år en god medhjelper i driften.

Smia med ambolten og verktøy. Foto i privat eie: Gunnar Brigt Gilje. Bilde tatt ca 1995.

Enok var født med kunstneriske evner, og i løpet av ungdomsårene tok han utdanning som kunstsmed. Enok T. Giljes Smijernsverksted ble en realitet i 1932, og virksomheten i smia ble i en periode hovedgeskjeften for Enok. Han utførte smijernsarbeider av alle slag. Både pryd- og nyttegjenstander ble skapt under hans kreative og fagdyktige hender ved ambolten i smia; vakre lykter og lamper, peisutstyr dørhåndtak, hengsler og lignende. Møbelbeslag i smijern, tinn og kobber ble levert på bestilling til privatpersoner, fabrikker og forretninger. I vinterhalvåret da produksjonen var i full virksomhet, hadde han en medarbeider i virksomheten.

I den første årboka fra 2011 kan du lese om skifabrikken til Jonas Bernhard Hinna som lå rett i nabolaget til Enok sin kunstsmie. Enok og Jonas samarbeidet om flere prosjekter. Teamworkarbeidet resulterte i blant annet sparkstøttinger, rattkjelker og brudekister. Jonas tok hånd om treverket, og Enok stod for smijernsbeslagene.

Sigvart Rygh, som var primus motor på Vaulen badeplass sammen med Ottar Norås, la inn en bestilling på hagemøbler til fri benyttelse for bade og campinggjestene. Nok en gang sørget Jonas Bernhard Hinna for treverket, og Enok stod for smijernsarbeidene.

Enok T. Giljes smijernsproduksjon ble etter hvert kjent over det ganske land. I 1954 mottok han en bestilling fra Rauland kirke i Telemark hvor han lagde en lesepult og lysestaker i utsøkt smijernsarbeid. Tegning til pulten ble skapt av Marie Vigeland. Oppdraget var ingen økonomisk lukrativ affære for Enok - faktura for oppdraget kom på 245 kroner - ingen stor sum selv i 1954, erindrer sønnen Gunnar Brigt Gilje.

Enok var dyktig både med store og små smijernsgjenstander. Han påtok seg også reparasjonsarbeider som ble utført med godt resultat. I kunstsmia skapte Enok flotte eksemplarer av både stålamper, vegglamper, leselamper, lysekroner, lampetter, lysestaker og gnistfangere.

Vakre lysestaker i smijern fra E.T.Giljes Smijernsverksted. Foto i privateie: Gunnar Brigt Gilje. Bilde tatt ca 1930-årene.

Virksomheten i smia varte til godt ut i 1970-årene, husker Gunnar Brigt Gilje. Enok var også en dyktig treskjærer, noe som tok stadig mer av hans tid da han nådde pensjonsalder. Vakre treskjærerarbeider utført av Enoks dyktige hender pryder hjemmet til ekteparet Gilje også i dag.

Kunstsmeden Enok var også utstyrt med andre kreative talenter. Han skrev nydelige dikt og prologer, og han fikk opp gjennom årene mange engasjementer som toastmaster i brylluper og årsjubileer. Enok T. Gilje døde 85 år gammel i januar 1999.

Kilde: Enok T. Giljes smijernsverksted, årbok 5