Familiesenteret Folkvang 1927-1977
Folkvang. Tegning Svein Olav Joakimsen
Veldig mange innbyggere i Stavanger og omegn som har passert de 50, har et personlig forhold til utfluktsstedet og familiesenteret, Folkvang. Det er gode minner med lek i spennende lekeapparater, sporløyper, fotballkamper og opphold ved sommerleirer. Her var det god plass, muligheter for fri lek, spise niste på en varm bergknatt, trygt samvær med andre barn og mange voksne til stede. Hele familien kom gjerne samlet. Men Folkvang var først og fremst reisemålet for søndagsskoleforening
Hvordan ble så denne perla av et utfluktssted til?
Norsk Søndagsskoleforbund, som bl.a. også omfatter søndagsskolene i den norske kirke, ble stiftet i 1889. Det har alltid vært tradisjon å avslutte søndagsskolens samvær med en sommertur i det fri. Men hvor kunne en ta med flere hundre barn som skulle få utfolde seg i lek og ulike aktiviteter i trygge omgivelser og som heller ikke skulle være til bry for andre?
Dette drøftet man i ti år. Allerede i 1918 hadde foreningen fått et tilbud på et 18 mål stort område for 8.000 kr. En komité fikk i 1926 i oppdrag å arbeide med å finne et egnet sted. I februar var komitéen på Vaulen for å se på 10 mål ved sjøen til 4.000 kr. Men komitéen så med bekymring på å samle mange barn så nær sjøen og tett opp til jernbanelinjen. Valget falt derfor på Samuel Godeseths tilbud, 33 mål beitemark på Godeset til 3.000 kr. Han var selv søndagsskolelærer på Betlehem. Etter forslag fra søndagsskoleveteranen, skoleinspektør Rasmus Tveterås, fikk stedet navnet Folkvang.
Mange barn på Folkvang i begynnelsen av 1930 årene. Det første huset i bakgrunnen
Byggingen tar til
Ei arbeidsbrakke fra Rogaland fylkessjukehus ble kjøpt for 905 kr. Riving og oppsetting stod komitéen og søndagsskolepersonalet for. Brakken var 16 m lang og 6 m bred. Stoler kom fra kinosalen i Folketeateret i Bergelandsgaten 4. Huset ble innviet 6. mai 1928.
En utstillingspaviljong fra Kannik ble overtatt fra Mustad & Sønn og oppført i 1931. Rundt eiendommen ble det satt opp et solid gjerde. Våren 1928 ble det plantet hurtigvoksende popler langs Jåttåveien og så en allé av furutrær, bøk og bjørketrær opp til huset.
Fra nå av strømmet det med barn og voksne ut til Folkvang. 28. mai 1933 var for eksempel 350 elever fra Kampen skole på besøk. I løpet av denne sommeren hadde 2.000 barn gjestet dette stedet.
Så kom krigen
Tyskerne rekvirerte hele eiendommen. I mai 1941 brant begge Folkvangbygningene ned. Det var kjent at ammunisjon var lagret her. Formannen i søndagsskoleforeningen, Erik J. Friestad, og sekretær Karl Haaland hadde uka før vært i samtale med overkommandoen og fått frigjort pianoet.
Det gikk rykter om at en av de tyske vaktene, og de var det mange av på Folkvang, hadde mistet en sigarett eller en fyrstikk, og at det hadde tatt fyr i det tørre gresset. Men brannen viste seg å være sabotasje. Pressefotograf Harald Sem nyttet anledningen til, under tvangsarbeid på Forus Flyplass, å sprenge begge husene. I 1943 ble stedet frigjort, og opprydningen startet. Det ble nå plantet 2.400 nye trær. Først sommeren 1945 kunne en gå i gang på nytt. Karl Kløgetvedt som også arbeidet i NSB, Jernbanen, skaffet defekte jernbaneskinner. Disse ble støpt i betong til solide bærere for de nye lekeapparatene.
Nybygget tar form
Folkvang på 1950-tallet. Foto: Olav Gismarvik
Det nye store bygget ble påbegynt i 1947, sørøst for plassen der det første huset stod. En stor tyskerbrakke ble overtatt og satt opp igjen. Søndagsskolemannen, byggmester Torvald Drange, stod for arbeidet. Huset kunne innvies 25. april 1948 med ordfører og finansrådmann til stede.
Betania hadde fått nye benker, og de gamle ble brakt til Folkvang. Fra nå av ble det arrangert leirer og weekendsamlinger på Folkvang. Mange av oss husker det store kjøkkenet, forsamlingssalen, peisestua og soverommene øverst. Her har vi overnattet på weekendturer og leirer.
Det opplevdes stort da vi kunne ta turen opp til Folkvang og kjøpe både is og brus. I nærheten var det jo ingen butikker.
Fra Folkvang litt før 1960. Foto: Olav Gismarvik
St. Hansfest
St.Hansfest på Folkvang vil mange minnes med glede. Hinna Kr. Ungdomslag stod i mange år for dette arrangementet. Her var det stort bål og mye god underholdning. Vi husker spesielt fotballkampen hvor deltagerne hadde kledd seg ut til vennskapelig og lattermild kappestrid. Det kunne være opp mot tusen besøkende fra fjern og nær. Tilskuerskaren ble derfor ganske stor. Selv har jeg også langt tilbake deltatt på nyttårsfeiring.
Med tog til Folkvang
Men det tok mange år før folk kunne komme til Folkvang med rutebussen som gikk hver time fra Stavanger. Reisen gikk med tog til Gausel stasjon. Herfra tok det en god halvtime å spasere på vei og sti i naturskjønne omgivelser med god utsikt til Gandsfjorden. Det ble nok tidlig opp og trøtte barneføtter seint i seng etter den lange og begivenhetsrike Folkvangreisen. Mange plukket en blomsterbukett til mor på veien tilbake.
Karusellen på Folkvang: Foto: Olav Gismarvik
Nye instrukser for overnattinger
I 1964 kom det nye instrukser for overnattinger ved leirsteder. Helsemyndigheter og branntilsyn kom med strenge krav, og opphold med overnattinger på Folkvang måtte legges ned. Det ble likevel i kjelleren gjortforarbeid med sanitæranlegg og dusjer. Fortsatt var det altså et sterkt ønske om å drive stedet videre.
Folkvang selges
Folkvang ble dessverre offer for den store boligutbyggingen på Godeset i 1980-årene. De fleste håpet i det lengste at stedet skulle bevares som et friområde for kommende generasjoner i nærmiljøet.
I dag er det elever fra 1. til 7. klasse på Godeset skole som holder til på en del av Folkvangområdet. Godeset skole stod ferdig og ble innviet høsten 1988. Skolen ligger ved Jåttåveien, oppå veien eller stien som førte til bygningen som brant ned under krigen. Fotballbanen, de fleste husker nok den, ligger på samme sted som før og brukes nok flittig av elever i friminuttene og ellers om ettermiddagene. I skolegården finner vi vannfontenen som stod like utenfor Folkvangbygningen. På resten av eiendommen er det boliger.
Vi er mange som savner Folkvang, det store frie området og alle lekene, og ikke minst, glade barn og voksne. Det er likevel en glede å oppleve at så snart samlingsstedet Folkvang nevnes, smiler kjentfolk opp, og alle har de sin egen historie å fortelle. Bilder har vi, og de gode minnene tar vi med oss.
Kilde:
Fifved, Signe Godeset: Folkvang – søndagsskolens utfluktssted, uendelig langt borte, Jåttå og Hinna historielag. Årbok 1