Kort sagt: Hva forteller årbøkene om hva folk der på stedet var opptatt av?
For et par måneder siden gjorde jeg et storfunn. Jeg fant årbøker til Jåttå og Hinna historielag, dannet i 1994! Det er med andre ord 130 år siden. Det var min tippoldefar som har samme navn som meg, som hadde bevart bøkene. Hundre år gamle bøker er ikke noe enestående, men for de som ikke ser det verdifulle i denne oppdagelsen, må jeg forklare: Vi vet alle hvordan historiebøker ble fjernet, og noen ble brent, dersom de ikke stemte med den godtatte oppfatningen av fortiden. Dette skjedde for seksti-sytti år siden. For hundre år siden – og vel så det – publiserte dette historielaget 13 bøker, én hvert år, den siste i 2023. Dette var de bøkene jeg fant; sannsynligvis ble det utgitt flere årbøker. Et historielag var en forening av folk som var opptatt av fortiden til det stedet laget holdt til, her Jåttå og Hinna. Dette er et sted helt i sør og vest i Norge, i tilknytning til Stavanger; jeg kommer nærmere tilbake til dette. Det spennende med disse bøkene er at de fortalte en dobbelt historie – om fortiden på dette stedet, og hva folk den gang var opptatt av. Fortiden inneholder all verden, men når man velger å fortelle om bestemte sider av denne fortiden, sier det noe om hva man er interessert i, hva man synes er viktig – og dermed hva som ikke er så viktig. Det er dette siste som gjør funnet av årbøkene så viktig.