Betlehem

Betlehem ble bygget i 1875-76 og hører til blant de eldste bedehusene i landet.

Betlehem bedehus, tegnet av Svein Olav Joakimsen

Betlehem ble bygget i 1875-76 og hører til blant de eldste bedehusene i landet. Det ble reist etter initiativ fra den kjente predikanten, presten, avismannen og politikeren Lars Oftedal. Han var på den tiden sogneprest i Stavanger og hadde i årene før vært prest i nabosoknet Hetland. Forkynnelsen hans førte til en sterk religiøs vekkelse. Han fikk bygdefolket med seg, og bedehuset ble reist på dugnad av dem som senere skulle komme til å bruke det. Byggingen gikk på rekordtid, og 23. mars 1876 ble det innviet av Oftedal.

Predikanten, presten, avismannen og politikeren Lars Oftedal.

Betlehem skulle være et kristelig forsamlingshus. Man antar at Oftedal hadde det avgjørende ordet da statuttene for bedehuset skulle fastsettes, og at hans vilje kom til å danne normen for virksomheten. Lars Oftedal var selv medlem av det første styret sammen med G. A. Forus, Iver P. Hinna, Jonas Hinna, Rasmus P. Hinna, John E. Jåtten og Svein O. Jåtten.

Forsamlingshus
Betlehem var dermed det første forsamlingshuset i området. Tidligere var det samlinger rundt i heimene. Betlehem ble brukt til fester, basarer, kvinneforeningsmøter, ungdoms-, avholds- og landbruksmøter. Jåtten Ungdomslag ble stiftet på Betlehem til de fikk sitt eget hus, Idun i 1893 (se årbok nr. 1). Hinna Kinamisjonsforening som ble stiftet i 1910, brukte Betlehem til sine samlinger til de i 1915 fikk sitt eget bedehus, Kinahuset (se årbok nr. 3). Da Jåtten Forbruksforening skulle stiftes i 1904, så var det Betlehem som var stedet. Før Jåtten skole ble bygget i 1898 var Betlehem brukt til skole, og fra 1911 ble det igjen skolelokale med en husleie på kr. 2,- pr. uke.

Helt fram til 1876 var det altså ingen forsamlingshus her i området. For å delta i gudstjeneste måtte en til Hetlandskirken. Avstanden var stor – uten bil og bussforbindelse. Ved å bygge på et kor, ble Betlehem i 1913 godkjent til kirkelig bruk. Like til Hinna kirke sto ferdig i 1967 ble huset dermed brukt også til gudstjenester. Betlehem ble bygd som et bygdehus. Det var bygdefolket som valgte styre, etter vedtektene som er referert ovenfor. Det norske Misjonsselskap og Indremisjonsselskapet hadde sin faste virksomhet på Betlehem i mange år.

Hinna Musikklag sang på avskjedsfesten 29. april 1979.

Betlehem til Bygdøy
Samtidig som det ble kjent at «Betlehem» i 1970-årene måtte rives, arbeidet Bygdøy Folkemuseum med planer om å få et gammelt bedehus til museet. Det kom flere tilbud, men Folkemuseet festet seg ved «Betlehem», både fordi det med sin form og byggeskikk kunne karakteriseres som et typisk bedehus, og fordi det hadde høvelige dimensjoner til å innpasses på Folkemuseet. Det var også viktig at «Betlehem» kom fra et distrikt der bedehuset har hatt en sikker posisjon i lokalmiljøet. Tilknytningen til Lars Oftedal talte også mye. I 1979 ble det tatt ned og sendt til Oslo. Men først hadde bygdefolket tatt avskjed med «Betlehem» den 29. august 1979. På grunn av pengemangel ble det liggende under presenning og plast til 1990 da arbeidet med gjenreisningen kunne begynne. I dag er vi takknemlige til alle som bidrog til at «Betlehem» fikk sin hedersplass på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Bedehuset «Betlehem» på Bygdøy. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Kilde:
Torgersen, Sverre: Betlehem - bedehus og kulturhus, Jåttå og Hinna historielag, årbok 5, 2015