Militæranlegget Jåttånuten

Jåttånuten er trolig det militæranlegg i Norge som har lengst historie. På toppen ligger det rester etter ei bygdeborg. Vi kjenner ikke til når den ble tatt i bruk, men etter år 500 e.Kr. har det neppe vært aktivet her.

Andre verdenskrig

Tegning: Svein Olav Joakimsen
Da tyskerne okkuperte Norge i 1940 anså de Sola flyplass som særlig verdifull. Allerede i slutten av april dette året var de i gang med utvidelser her. Samtidig startet de med bygging av en ny flyplass på Forus ettersom Sola var mer utsatt for allierte angrep, særlig fra sjøen. Også flyangrep måtte man beskytte seg for, noe som førte til at de fleste høydedrag omkring flyplassene fikk kanonstillinger med antiluftskyts.

Tyske radiomaster på toppen av Jåttånuten. (Foto: Eier, Ernst Knutson)

Tegning fra den første tyske planen for fjellanlegg i Jåttånuten. (Tegning: BAMA, Bundes­ archive Militärarchiv).

På Jåttånuten ble det imidlertid ikke satt opp kanoner. Her kom det flere radiomaster med tilhørende hytter på toppen av nuten. De hadde en stabsavdeling som var ansvarlig for å lede jagerflyforsvaret for store deler av norskekysten helt opp til Troms. Hovedkvarteret lå lenge nede på selve Forus flyplass, men ble på slutten av krigen flyttet til Jåttånuten. På samme sted lå også staben som hadde ansvaret for hele den nye radarkjeden som tyskerne hadde under utbygging i Sør-Norge, Divisions-Flugmeldezentrale (DFMZ). De hadde sitt luftoperasjonsrom i en stor to etasjers be- tongbygning rett utenfor dagens inngang til fjellanlegget. På Gausel var det en stor leir for flymannskaper. De var forlagt der for å være skjermet for risikoen ved å bo på flyplassene i tilfelle allierte angrep.
Høsten 1943 foretok tyskerne en geologisk undersøkelse av Jåttånuten for å finne ut om berggrunnen egnet seg for et fjellanlegg. De planla å bygge et stort sykehus dypt inne i Jåttånuten, med tre innganger (se tegning). Senere ble planene endret, og det ble bygget et tunnelanlegg som besto av en tunnel bygget i U-Form med 2 inngangstunneler. Dette bunkersanlegget ble ikke ferdig og tatt i bruk før krigen var slutt.

Toppen av Jåttånuten blir ekspropriert

I 1947 bestemte Stortinget at Forus flyplass fortsatt skulle brukes som militær flyplass. På grunn av flysikkerheten ble derfor området rundt toppen av Jåttånuten ekspropriert i 1949. Det var ca. 130 mål utmark og kulturbeite.
Radiokassefabrikken Remba (Røisland & Erevik) ble startet i 1946. De hadde lokaler i tyskernes tidligere luftoperasjonsrom tett oppunder Jåttånuten. De produserte radiokasser av bjørkefiner for en norsk radiofabrikk. Nå ble fabrikkbygningen ekspropriert og virksomheten flyttet til Porsgrunn. Nå skulle dette bygget brukes som operasjonsrom for Luft- og Sjøforsvaret.

Forsvaret og NATO

Plutselig dreide veien inn i fjellet, og vi var ved hulens inngang. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste.

I begynnelsen av 1950-årene fullførte norske militære myndigheter byggingen av bunkeren inne i Jåttånuten. Luftforsvarets luftvarslings- og kontrollsystem, Sektor operasjonssenter vest (SOC/V), flyttet inn i nytt bunkeranlegg på Jåttånuten i 1952. I august 1954 flyttet HQ Flag Officier Norway (FoN) inn i nytt hovedkvarter ved siden av luftforsvaret. Dette maritime hovedkvarteret hadde operativ kommando over alle marinestyrker i Sør-Norge.
I 1979 kom beslutningen om at et nytt felles hovedkvarter for Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) skulle etableres i Jåttånuten. Anleggsarbeidet med utsprengning av en stor ny fjellhall startet i begynnelsen av 1984. Hovedkvarteret ble tatt i bruk 1. april 1987. Forsvarskommando Sør-Norge og Nord-Norge ble slått sammen til Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i 2001. FOHK flyttet fra Jåttånuten til Reitan utenfor Bodø 1. august 2009.
Etter omfattende utbygging ble HQ North, en integrert NATO felleskommando hvor FKS inngikk, opprettet på Jåttånuten i 1994. Den eneste militære aktivitet som nå er igjen, er Joint Warfare Centre (JWC) som ble opprettet i 2003. JWC driver utdanning i samtrening av de operative hovedkvarterene i NATO.

Kilde:
Jåtten, Jostein: Jåttånuten, Jåttå og Hinna historielag årbok 5, 2015