Klyngetunet på Jåttå

Det gamle klyngetunet lå like nedenfor Jåttåhaugen. Alle hus og uthus til hvert av brukene lå samlet på et lite område, nesten som en landsby. Husene lå så nær hverandre at det var trangt å kjøre imellom. Folk sa gjerne “det e' trongbølt på Jåttå”.

Det gamle kyngetunet på jåttå. Tegning: Svein Olav Joakimsen

Hvis du har gått tur på turveien rundt Jåttånuten eller kjørt opp Skogsbakken, har du passert stedet hvor det gamle klyngetunet på Jåttå lå, uten å være klar over det. I dag er det lite som vitner om at det har bodd folk her i uminnelige tider. En må være lokalkjent for å vite hvor det er. Bare noen rester av hustufter, en brønn og geilene er mulig å se.
Det gamle klyngetunet lå like nedenfor Jåttåhaugen. Her hadde de fritt utsyn mot Hafrsfjord og Stokkavatnet, som den gang ikke var uttømt og tørrlagt. Det var vanlig på Jæren på den tiden at gårdstunet lå på et høydedrag i landskapet, de såkalte «holane». I skråningene nedenfor var jorda lett å dyrke. Adkomsten til tunet var veien som i dag heter Skogsbakken. Den ga adkomst både til Jåttåvågen, der de hadde båt og naust, og til riksvegen. På det meste var det 8 bruk på klyngetunet. Alle hus og uthus til hvert av brukene lå samlet på et lite område, nesten som en landsby. Husene lå så nær hverandre at det var trangt å kjøre imellom. Folk sa gjerne “det e' trongbølt på Jåttå”. Dette uttrykket er også kjent ellers i landet.

Jåttå gårdens historie
Jåttå gården strekker seg fra Hinna i nord til Godeset og Gausel i sør. I vest grenser den til Røyneberg og Grannes og i øst til Boganes, som den gang var ødegård og husmannsplass under Jåttå.
Mange gamle gravhauger og funn av en skålvekt fra vikingetiden på gården tyder på at den er veldig gammel. Gården var samlingssted i skipreidet, og den har derfor gitt navnet til Jåttå skipreide.
I det fjortende århundre var gården bebodd av adelsmenn. Utover 1500-tallet, og trolig tidligere, ser det ut til å ha vært 2 bruk på gården. I 1521 er det nevnt Orm og Oluf på Jatthwn (w les u). Den sistnevnte hadde den høyeste skatten i skipreide med 16 lod sølv. Sønnesønnen Oluf Jensen var utsending til hyllingen av Kong Christian IV i Oslo i 1591. I 1638 hørte 3 vetter av Jåtten under kronens gård på Utstein kloster.
I 1660-årene hadde kong Fredrik III stor gjeld til adelen etter flere kriger med Sverige. Kongen måtte derfor selge mye krongods. Deler av Jåttå gården ble solgt til arvingene etter riksadmiral Ove Gjedde, mens det øvrige tilfalt Stavanger prestegård og bispestolen.
I 1668 hadde Jåttå med underliggende bruk og ødegårder (Valdberg og Boganes) en beregnet utsæd til 30 tønner korn, og husdyrholdet var 74 kyr og 9 hester. Hovedgården ble regnet for å være god til korndyrking, eng og mark.

Leilendingsbruk
Mellom 1600 og 1800 var det 5 leilendingsbruk på gården. Leilendingsbruk vil si at bøndene leide jorda av en jordeier. Leieavgiften ble innbetalt årlig og var vanligvis ikke penger men overskudd av avlingen på hvert bruk. Denne leieavgiften ble kalt for landskyld. Landskylda på de fem brukene var fordelt slik: 3 på 30 spann korn og 2 på 27 spann korn hver. De tre største brukene var bondegods fra litt før 1700-tallet, da det kom under Tørres Grannes slekta. De to minste var kirkegods, der tredjeparten lå under bispestolen i Kristiansand og resten under soknepresten i Stavanger.

Ingvald Revheim: Fra klyngetunet på Jåttå, 1905. I privat eie: Elly Jåtten. (Foto av maleriet: Jostein Jåtten. 2013)

Tørres Grannes slekta – eier av tre bruk på Jåttå
Tørres Tørresen Grannes (1666 – 1720) var lennsmann i Jåttå skipreide (1689 – 1720) og klokker i Sola. Han var rik, og da han døde etterlot han seg en formue på 840 daler, ti ganger mer enn en vanlig bonde. Verdien av godset, som besto av tre bruk på Jåttå, utgjorde 270 daler av formuen. Lensmannsgarden var skattefri, og det var ikke små summer lensmannen tjente på det. Etter hvert kom andre inntektskilder til. Han fikk rett til 1/10 av alle bøtene til kongen, i de tilfellene det var han som hadde oppdaget og meldt forbrytelsen. Han var gift med Ragnhild Jonsdatter fra Austvoll. Formuen og brukene på Jåttå ble delt mellom de 5 sønnene og 2 døtrene de hadde. Det var etterkommere etter de 2 døtrene, som på hver sin måte videreførte driften av brukene på Jåttå.
Den ene datteren Birgit, ble gift med Ommund Andresson Skas. I 1778 hadde sønnen hennes, Anders Ommundson Sør-Braut, løst ut de andre arvingene, og samlet sin morfars gods på Jåttå. Han bygslet det til 3 brødre fra Gausel: Hans, Jon og Tore. De var sønner til Tor Torsen Gausel fra Berge i Forsand og Karen Jonsdatter Gausel. Brødrene var barnebarn til Tørres Grannes andre datter Dorte. Hun var gift med Jon Rasmussen Gausel.
En av brødrene, Hans Torsen Jåtten (1750 – 1822), var min tipp-tipp oldefar. Han var gift med Berta Larsdatter Jåtten, som døde 1783.

Utskifting i 1833
Jåttågårdens åker og eng var den gang inndelt i mange ikke sammenhengende teiger og stykker og utmarken var i fullkommen felleskap. Teigblanding var en lite rasjonell driftsmåte. Teigene var små og vanskelige å utvide, og alt arbeid på åkrene måtte foregå i takt med de andre brukerne på gården. Utskiftingsloven av 1821, krevde at hver enkelt bruker fikk sine teiger mest mulig samlet på ett sted. Som grunnlag for jordskiftet skulle landskylden benyttes. Bøndene skulle selv bekoste utskiftingen, og utgiftene skulle dekkes etter hver enkelt bondes del av gårdens samlede skyld. Bøndene var lite interessert i en frivillig utskifting. De visste hva de hadde, men ikke hva de ville sitte igjen med etter en eventuell sammenslåing av teiger. De fleste utskiftingene ble foretatt i 1830- årene. Arbeidet ute i terrenget ble utført av fire offentlig oppnevnte ombudsmenn fra tinglaget. Viftesystemet var idealet for ny oppdeling av innmarka. Det er fremdeles mulig å se at steingjerdene som danner eiendomsgrensene går i en vifteform ut fra toppen der klyngetunet lå.
5. september 1831 startet utskifting over gårdens faste eiendom, og fortsatte med flere møter inntil hele forretningen var fullført 22. mars 1833. Utskifting av utmarken var fullført 23. november 1839. De som var med på utskiftingen fra de 8 brukene på Jåttå: Anders Hansen, Thore Hansen, Halvor Thorsen, Jacob Larsen, Rasmus Larsen, Tjærand Kristensen, Peder Endresen og Asser Enoksen. I tillegg var Nils Evensen, Ole Gitlesen og Andres Andersen Enke med fra Boganes.

Klyngetunet blir fraflyttet.
Utskiftingen var begynnelsen på slutten for klyngetunet. De enkelte brukerne begynte å flytte ut og etablere tun på sine egne bruk. Dette skjedde ofte ved at bruket ble delt. Hus og uthus ble revet og bygget opp igjen på det nye tunet. Dette var tilfellet med bruket til Anders Hansen Jåtten. Etter at han døde i 1854, ble bruket delt mellom hans to eldste sønner i bruk nr. 9 og bruk nr. 10. Huset ble da flyttet fra klyngetunet til nytt tun på bruk nr. 9. Klyngetunet ble gravis fraflyttet, selv om det siste våningshuset var i bruk til 1930-årene. Nå er området der de siste husene lå, nesten gjengrodd. Bare noen få hustufter kan skimtes mellom krattet og ennå vise oss hvor det har bodd folk på Jåttå i hundrevis av år.

Rester av hustufter fra det gamle klyngetunet. (Foto: Jostein Jåtten, 2014)

Kilde:
Jåtten, Jostein : Det gamle klyngetunet på Jåttå, Jåttå og Hinna historielag årbok 4, 2014